Den dagen vi fant ut at jeg var gravid med Tuva var en dag blandet med ganske forskjellige følelser. Hun var ikke planlagt og forholdet skrantet litt så vi ble litt sjokkert begge to.Men siden begge er imot abort så var ikke valget så vanskelig. Terminen ble satt til 20 november. Det var også litt glede siden Trine da får ett søsken. I tillegg var min bestevenninne gravid så da hadde jeg noen å gå gravid sammen med :) (Som det faktisk viste seg å bli 6 uker mellom barna våres.
Svangerskapet gikk egentlig veldig greit. Jeg slet mye med kvalme de første 3,5 månedene. Jeg hade også en svak antydning til bekkenløsning. Bortset fra det hadde jeg lite plager (i forhold til mange andre). Svangerskapene med begge jentene var egentlig ganske like.
Tiden gikk greit å jeg klarte å holde meg i ca 80% stilling (60% de første 3månedene pga kvalmen.) I August ble jeg sykmeldt 50% og sånn fortsatte det frem til 15oktober. Da ble jeg 100 sykmeldt. Det var bare 2 uker til jeg begynte i permisjon og å jobbe i barnehage da begynte å bli veldig tungt.
Jeg hadde rolige dager hjemme og Trine hadde korte dager i barnehagen. Vi prøvde å forberede Trine på at hun skulle bli storesøster men det virket ikke som hu skjønte så mye av det. Hanne hadde allerede fått Henrik så jeg gledet meg bare mer og mer til min lille jente skulle komme.
Torsdag 19 november ringte Hanne meg og lurte på om jeg ville være med henne og Henrik en tur ut. Hun skulle i banken blant annet. Jeg sa ja til det og vi reiste ut. Hanne spurte meg om jeg merket noe til fødsel og jeg sier at jeg merker ingenting og jeg må nok belage meg på å gå overtid.
Når jeg hentet Trine i barnehagen samme dag så spurte flere av foreldrene i barnehagen om hvordan det gikk og om jeg merket noe og om når terminen er. Jeg sa det var morgendagen men at jeg måtte belage meg på å gå over.
Vi hentet Trine og hadde en rolig ettermiddag hjemme. Etter at Trine har lagt seg så koser vi oss med en god film og nyter tiden som 1 barns foreldre. I 10 tiden på kvelden ringer sjefen til Raymond og lurer på om Raymond har mulighet til å åpne dagen etterpå. Raymond sa ja og i 2230 tiden gikk vi å la oss.
2330 begynte jeg å få mensmurringer i magen og tar det som ett hint på at noe er på gang. Siden mamma og pappa hadde lovt å passe Trine når jeg skulle føde så ringte jeg mamma og sa at det kan hende dem måtte komme inatt. Vi la oss til å sove men smertene ble sterkere og sterkere.
Jeg lot Raymond sove mens jeg stod opp og gikk rundt i leiligheten. Det hjalp litte granne men i 0330 tiden måtte jeg vekke Raymond og be han ringe mamma. Det begynte å gjøre såpass vondt at jeg syntes det var best de kom. I 4 tiden kom de og Trine våknet av alt som skjedde og kunne ikke skjønne hvorfor mormor og morfar kom midt på natta.
Mamma ringte sykehuset for meg 0430 og vi fikk beskjed om å komme ned en tur. Vi bor bare 5 min med bil unna sykehuset men pappa kjørte oss ned dit. Jeg tror aldri at jeg har sett pappa kjøre så forsiktig før.
Vi blir tatt imot på sykehuset og jeg blir lagt med maskin som skal måle babyens bevegelser og spark pluss mine rier. Pappa reiste hjem til oss igjen. Jeg lå der til klokka var 0545 og jordmoren sjekket da åpningen min. Jeg hade 3 cm åpning og sa det at her kom det ikke til å skje noe på en stund så jeg kunne bare reise hjem igjen.
Jeg nekta å reise hjem og til slutt fikk vi lov til å bli. Riene ble sterkere og jordmoren spurte om jeg ville ta en dusj og det ville jeg gjerne. Jeg husket hvor godt det hjalp med Trine.
Jeg tror jeg satt i dusjen i ca 30 min før jeg fikk på meg sykehusskjorte og fikk komme inn på ett føderom.
Der var det fødeseng, lenestol og en dobbeltseng. Kl 7 sjekket de åpningen min og jeg hadde da 5 cm åpning. Jeg oppdaget at den mest behagelige stillingen var å halvveis stå/ligge over en puff. Samtidig mens jeg brukte lystgassen. Lenge leve lystgassen sier jeg.
0800 kom en ny jordmor inn for å hilse på. Hun hjelper meg over i fødesengen for å sjekke åpningen min. Hun sjekket åpningen og jeg hadde da 6 cm åpning. Etter å ha pratet litt mer med henne så virket hun så utrolig kjent. Og det syntes hun at vi gjorde også. Det viste seg da at hun var den jordmorstudenten som var med når jeg fødte Trine. Det var kjempe morro for hun er utrolig flink.
Når klokka var 0855 så sier jeg til Raymond at nå må han ringe på for nå gjør det så vondt så nå må jeg ha epidural. Han ringer på og jordmoren kommer inn igjen. Hun sier at hun må sjekke åpningen før hun kan bestille en epidural.
Beklager men du kan ikke få epidural for du har 10 cm åpnng så her må vi gjøre klar til fødsel. HUn ringte på for å få en barnepleier til å komme. Barnepleieren kommer og det viser seg å være samme barnepleieren som var på barselavdelingen når jeg fikk Trine.
Dem gjør klart ting og klokka 09 fikk jeg beskjed om å presse. Jeg presset for harde livet og 0904 kom en helt perfekt jente til verden. Tuva veide 3760gram og var 50 cm lang.
Det var en relativ rask og enkel fødsel. Jeg revnet ikke og jeg måtte heller ikke sy. Men jeg mistet 1 liter med blod.
Men det brydde ikk jeg meg noe om akkurat da. Det viktigste var at den lile jenta vår var kommet til verden og Trine var blitt storesøster :)
Idag er lille jenta vår 1 år og det skal feires :D Kommer ett innlegg ikveld om det første året og bilder :D